EKSPLOSJON I ADHD-MEDISINERING: – BARE VONDERE OG VONDERE

Aldri har flere nordmenn fått diagnosen og aldri før har vi tatt mer ADHD-medisiner. På bare fem år har forbruket av Ritalin og andre medisiner ment for ADHD doblet seg.

Nå slår flere barnepsykiatere alarm om helsevesenet og Skole-Norge.

– Diagnoseinflasjon

– Magefølelsen min blir vondere og vondere. Jeg har sett en veldig tydelig tendens de siste årene. Det kommer flere og flere barn til oss. Vi er som et rullebånd, der alt skal gå så fort og jeg klarer ikke snu tendensen kun fra mitt eget kontor.

Det sier Henriette Kirkaune Sandven til Nettavisen. Hun jobber ved  Barne- og ungdomspsykiatrien (Bup) i Oslo og har diagnostisert flere barn med ADHD, ifølge henne selv.

Flere ganger har foreldrene eller skole ytret ønske om ungen kan få en ADHD-diagnose.

Ofte forlater barnet kontoret hennes med diagnosen. En diagnose det skal bære resten av livet.

– Vi har et diagnosesystem som går i retning av flere diagnoser og lavere krav til å stille diagnoser. For ADHD er spekteret blitt veldig vidt. Slik vil stadig flere kunne fylle kriteriene for en diagnose, og slik har det på en måte vært en ønsket utvikling. Så har dette skjedd samtidig som vi har fått et samfunn hvor de fleste av oss er uoppmerksomme og lette å distrahere. Det har naturlig nok ført til en diagnoseinflasjon.

Reaksjonene hagler

I et leserinnlegg i Aftenposten nylig tok hun og fire andre kolleger et kraftig oppgjør med medisineringen av barn med ADHD. Leserinnlegget har vakt flere reaksjoner fra blant annet Norsk psykiatrisk forening, som mener ADHD-medisiner hjelper svært mange. Noe også Sandven er enig i.

I 2005 ble det skrevet ut cirka 17.000 resepter på medisiner for ADHD. I 2023 var tallet 96.068.

– Mange av oss som jobber med barn og ungdom er veldig bekymret for utviklingen nå. Både at flere barn får diagnosen ADHD, men selvsagt også at flere medisineres. Jeg mener det er viktig at vi nå inntar et mer kritisk blikk på praksisen, sier Sandven.

– Vi vet ikke hvilke konsekvenser dette har for barna på lang sikt.

Ifølge FHI er det en økning i tilfeller av ADHD, spesielt blant jenter i tenårene og yngre kvinner, men også blant menn. De vet ikke hvorfor forekomsten øker, ifølge Heidi Aase. Hun er avdelingsdirektør for Barns helse og utvikling, ved FHI.

Vendepunktet

Sandven og hennes kolleger i Bup er spesielt bekymret for at barn får en diagnose i tidlig alder, som bærer ved dem resten av livet. En ADHD-diagnose lukker blant annet døren for enkelte yrkesretninger og militærtjeneste.

Les også:

Les også: Skremmende funn i norsk studie: 4500 pasienter unødvendig operert

Hun viser til en studie fra Australia, der det ble forsket på 800 barn med symptomer på ADHD. 400 av disse fikk diagnosen, den andre halvparten ikke.

– Man skulle jo tro at de som fikk diagnosen ble bedre enn de som ikke gjorde det. Men det skjedde ikke. Det var nesten motsatt, forteller Sandven.

Barna som ble diagnostisert følte seg mer ukonsentrert på skolen, hadde mer atferdsvansker og økt risiko for selvskading enn den andre gruppen.

– Da ble jeg ekstra alarmert. Barnet kommer i regi av voksne, de vet ikke hva BUP eller ADHD er. Men det er de som må bære konsekvensene, konstaterer hun.

Langer ut mot egne rekker

Hun trekker fram at diagnosen ADHD har fått mer oppmerksomhet og er blitt vanligere enn tidligere. Kravene er mildere enn de var, noe som gjør at flere passer inn i symptomene og tilfredsstiller kravene.

– Kaster dere ikke veldig stein i glasshus når dere som stiller diagnosene kritiserer at for mange barn får ADHD?

– Jo, veldig! Vi er definitivt en del av problemet. Vi er endestasjonen i problemet som har oppstått og det er det glasshuset jeg stadig synes blir vanskeligere å sitte i. Så opplever jeg at det er veldig lite jeg selv får gjort med problemet inne på mitt kontor. Barna kommer jo til meg fordi de har fått vansker som passer med en ADHD-diagnose. Og dem vil jeg jo hjelpe., svarer barnepsykiateren.

Les også:

Les også: Rystet av pasienthistorie: – Situasjonen er veldig alvorlig

Så tar hun en pause.

– Mange vil bli provosert av dette, for det er spissformulert, men vi på BUP er en bedrift, og produksjonen vår er pasienter og diagnoser. Når et barn kommer inn her, kommer de ut igjen som en pasient.

ADHD Norge: – Ansvarsfraskrivelse

En av de som reagerer sterkt på Sandvens uttalelser og barnepsykiaternes debattinnlegg, er Gry Lunde i ADHD Norge. Hun mener de fem forfatterne kaster sten i glasshus, da det er spesialisthelsetjenesten som setter diagnosen ADHD på barn.

– Spesialistene peker på pasientene, samfunnet, skolen og andre årsaksfaktorer som grunner til økningen. Dette blir veldig anekdotisk og vi mener dette er ansvarsfraskrivelse fra en spesialisthelsetjeneste som vi har inntrykk av at tar dette på alvor og gjør grundige undersøkelser, forklarer hun til Nettavisen.

Lunde mener økningen av medisinbruken innen ADHD skyldes at det er en forholdsvis «ung» diagnose, og at økningen i medisinbruk er i tråd med hvor mange flere som får diagnosen hvert år.

– Er vi i ferd med å overdiagnostisere befolkningen?

– Det er et ladet begrep som antyder at mange blir diagnostisert og behandlet som ikke burde blitt det og jeg tror man skal være forsiktig med å si at en økning betyr overdiagnostisering.

Aase i FHI trekker frem at andre tiltak er anbefalt å prøve, før det settes en ADHD-diagnose.

– Slike tiltak innebærer ulike pedagogiske og psykososiale tiltak. Vi tror ikke denne anbefalingen følges ofte nok, sikkert av flere grunner. Blant annet er det økt press på spesialisthelsetjenesten (BUP) og utskriving av medisiner er en rask vei til behandling som fungerer for mange. Det er også mangel på fagpersoner som kan følge opp barn i skole og hjem i det omfanget som det er behov for i mange tilfeller, skriver hun i en e-post til Nettavisen.

Etterlyser holdningsendring

I Norge er det sjeldent personer blir kvitt diagnosen ADHD.

Det krever en ny evaluering hos spesialister for avdiagnostisering. Sandven foreslår at en ADHD-diagnose hos et barn burde kunne stilles som en foreløpig diagnose, med en vent-og-se- holdning.

I Storbritannia er det anbefalt å gjøre en ny ADHD-evaluering når de passerer 18 år. Det mener Sandven også bør være aktuelt å innføre i Norge.

– Vi har som samfunn valgt å individualisere og sykeliggjøre det som er et samfunnsproblem. BUP fylles opp til randen av barn som først og fremst trenger hjelp i skolen, med det resultat at vi får mindre kapasitet til å hjelpe de barna som ikke bare strever i skolen, men også på nesten alle andre områder i livet.

Hun mener den viktigste løsningen er at barn får bedre oppfølging på skolen. Mindre klasser, egne grupper for de med vansker og at barn som er fem år får leke mer ute, fram til de er klare for klasseromsundervisning.

– Og vi må være mer tålmodige. Ha en mer avmålt vent og se-holdning knyttet til unge barn som er urolige. Ikke bare gi dem en diagnose med en gang, sier Sandven.

– Man må jo ha dobbelt så mange lærere for å oppnå det du skisserer her?

– Javisst! Flere lærere og ikke minst flere spesialpedagoger som kan ivareta de som har det vanskeligst. Så må BUP og sykehus-Norge ta sin del av ansvaret ved å endre på vår praksis også.