SYV AV TI ER UROLIG FOR ULTRAPROSESSERT MAT – DERFOR ER IKKE FORSKEREN BEKYMRET
Onsdag avholdt Helsedirektoratet et opplysningsmøte om ultraprosessert mat. Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til NTB at de arrangerte møtet på grunn av stor forvirring og mye oppmerksomhet rundt ultraprosesserte matvarer.
Annechen Bahr Bugge forsker på mat- og spisevaner ved OsloMet. Hun sier at idealet for dagens matlagere er mest mulig råvarebaserte og hjemmelagde måltider.
– I hverdagen befinner matrettene seg gjerne et sted midt imellom – man trikser og mikser med poser, bokser, friske grønnsaker, kjøtt og fisk. Ferdigmat og ultraprosessert mat har lav matkulturell status. For å gjøre slike retter mer «spiselige» og gi dem et mer personlig og hjemmelaget preg, tilsetter man helst friske råvarer, sier hun til ABC Nyheter.
Fakta om ultraprosessert mat
Mat og drikke kan bearbeides for å forlenge holdbarhet, forbedre smak, farge og konsistens og fjerne bakterier. Dette kalles prosessering.
* Prosessering innebærer å endre matens opprinnelige form eller egenskaper gjennom ulike metoder.
* Slik bearbeiding betyr ikke at maten blir mer eller mindre sunn.
* Kostrådene anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet mat med mye mettet fett, salt eller sukker innenfor alle matvaregrupper.
* Det finnes ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat, og det er heller ikke eget kostråd om dette.
* Begrepet ultraprosessert mat brukes som oftest om industriframstilt mat, med mange ingredienser og tilsetningsstoffer som ikke brukes i hjemmelaget mat.
* Tilsetningsstoffer brukes for å påvirke blant annet holdbarhet, konsistens, smak og utseende.
* Under definisjonen faller for eksempel brus og energidrikker, kjeks- og kakemikser, iskrem og godteri, frossenpizza, pølser og nuggets, frokostblandinger som ikke er rene kornblandinger, industribakt brød og smaksatt yoghurt.
(Kilde: Helsenorge)
Økende interesse blant unge
En fersk undersøkelse fra Matprat om norsk diettkultur, gjennomført av Opinion, viser endringer i bekymringen for ultraprosessert mat, som øker, mens tilliten til kostrådene svekkes noe.
Sju av ti nordmenn uttrykker bekymring for ultraprosessert mat. Over 30 prosent synes at det er mye motstridende kostholdsinformasjon og at dette gjør at de ikke klarer å forholde seg til dem. Mangel på tydelige anbefalinger om ultraprosesserte matvarer blir trukket fram som noe som gjør det vanskelig å kjenne seg igjen i rådene.
– Begrepet ultraprosessert mat er ikke egnet til å gi anbefalinger. Det er derfor vi ikke gjør det, sier Granlund til NTB.
Med utgangspunkt i hva som kommer frem i en rekke forbrukerstudier, er ikke Bugge bekymret for fremtidens mat- og spisevaner.
– For eksempel er en stadig økende andel interessert i matlaging, og stadig flere bryr seg om å ikke spise usunt. Åtte av si svarer at de svært interessert i å ha et helseriktig kosthold, særlig har det vært økende tendenser i de yngre aldersgruppene.
Bugge presiserer at dette ikke betyr at kostholdet vårt er helt i samsvar med ernæringspolitiske mål og kostrådene.
– Vi spiser for eksempel mindre frukt, grønnsaker og fisk enn anbefalt. Når det gjelder kjøtt, utgjør hvitt kjøtt nå nesten 30 prosent av nordmenns kjøttforbruk. Forbruket av sukkerholdige leskedrikker har også gått betydelig ned.
Se video: Få nordmenn følger anbefalt kosthold
Fakta om kostrådene
1. Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
2. Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
3. La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
4. Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein. Varier blant disse. Velg lite kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt.
5. Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter.
6. Godteri snacks og søte bakervarer bør begrenses.
7. Drikk vann. Drikke med sukker, som brus, energidrikk, saft og iste, bør begrenses. Inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig.
Dette er Helsedirektoratets anbefalinger for hver av matvaregruppene:
1. Belgfrukter: Velg gjerne belgfrukter til middag én gang i uken og som tilbehør eller pålegg
2. Egg: Egg kan inngå i et sunt og variert kosthold
3. Fisk: Anbefalt mengde fisk er 300–450 gram hver uke. Hvor minst 200 gram bør være fet fisk
4. Frukt, bær og grønnsaker: 500–800 gram daglig. Halvparten kan være grønnsaker.
5. Fullkorn: Minst 90 gram daglig
6. Godteri, snacks og søte bakervarer: Begrens
7. Hvitt kjøtt: Velg gjerne hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt
8. Juice: Inntil 1 dl juice kan regnes som en porsjon frukt eller grønt
9. Koffein: Én til fire kopper kaffe per dag kan inngå for voksne
10. Melk og meieriprodukter: 3 porsjoner daglig, tilsvarende 5 dl melk eller meieriprodukter
11. Nøtter og frø: 20–30 gram usaltede nøtter daglig
12. Planteoljer: Bruk planteoljer i matlaging
13. Potet: Poteter hører med i et sunt og variert kosthold
14. Rødt kjøtt: Inntil 350 gram i uken. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt
15. Vann: Drikk vann
16. Alkohol: Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld
Kostrådene skal bidra til å fremme folkehelsen og forebygge utvikling av kroniske sykdommer.
Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død.
(Kilde: Helsedirektoratet)
Jobber med ny klassifisering
I dag utgjør ultraprosessert mat over halvparten av kostholdet i Norge, skriver forskning.no.
Smågodt og godteri er ofte ultraprosessert, og ikke anbefalt primært på grunn av sukkerinnholdet. Foto: Terje Pedersen / NTB
Granlund sier begrepet ultraprosessert alene ikke er tilstrekkelig som pekepinn på hva som er sunt eller usunt. Verdens helseorganisasjon jobber for øvrig med en mer nyansert klassifisering av bearbeidet mat, for å gi bedre veiledning. Det er ikke sikkert når den kommer. Granlund ber folk forholde seg til kostrådene.
– Graden av bearbeiding sier ikke nok om noe er helsefremmende eller ikke. Det viktigste er å se på den samlede næringssammensetningen, og dette er det vi tar opp i kostrådene, sier Granlund.
2025-06-09T06:07:28Z