LIVSFARLIG TAUSHET I HELSE-NORGE

Leger, sykepleiere og annet helsepersonell tør ikke å si ifra om uheldige hendelser, feilbehandling og kritikkverdige forhold i helsetjenesten.

De er redde for konsekvensene for dem selv og sine kolleger. Helsepersonells taushet og frykt truer pasientsikkerheten.

Det er den svært alvorlige konklusjonen i rapporten fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) som offentliggjøres i dag.

Les også: Anne Hafstad

Helsepersonell fortviler

Ukom har intervjuet helsepersonell som har meldt bekymring om forhold på arbeidsplassen. Flere har vært, eller er, sykemeldte som direkte følge av situasjonen de står i.

De forteller om en vanskelig arbeidssituasjon som går utover både pasienter og ansatte.

Det handler om liv og død og risiko for alvorlige situasjoner og skader på pasienter.

Rapporten fra Ukom bør bekymre alle med et ansvar i Helse-Norge.

Kort oppsummert viser rapporten blant annet:

• Alvorlig skade på pasienter på grunn av forsinket diagnostikk og behandling
• Negative reaksjoner fra avdelings- og klinikkledelse mot helsepersonell som melder fra om hendelser som de mener er varslingspliktige
• Et arbeidsmiljø preget av frykt og sanksjoner der medarbeidere får munnkurv og forbud mot å kommunisere med hverandre
• Tilfeller der ledelsen får tilgang til e-post og SMS-kommunikasjon
• Medarbeidere blir «kalt inn på teppet» dersom de tar opp bekymringer, eller de kan bli uthengt i fellesmøter
• Uenighet om hva som er en alvorlig uønsket hendelse og om hvordan den skal meldes
• Alvorlige pasienthendelser og utfordringer som ikke er håndtert eller fulgt opp av virksomheten på en god måte
• Langvarig underbemanning, bemanningsspørsmål relatert til helg og ferier, rekrutteringsutfordringer, faglig uenighet og konflikt

Les også: Derfor ble ikke Nakstad helsedirektør

Alvorlig ukultur og ting som skyves under teppet

Det avdekkes en alvorlig ukultur som ikke er ukjent for oss som har fulgt helsetjenesten i en årrekke.

Det overraskende for meg, er at det fortsatt er sånn.

Norske sykehus og helsetjenesten har lang tradisjon for å skyve feil under teppet. Mang en pasient og pårørende har opplevd en mur av taushet og bortforklaringer når feil er gjort. Taushet legger sten til byrden i en vanskelig situasjon.

For pasientene. For de pårørende. Og for alt helsepersonell som er involvert.

At leger og sykepleier gjør feil, er ikke til å unngå. All medisinsk behandling er forbundet med en viss risiko for at noe ikke går som planlagt.

Konsekvensene kan dessverre bli langt mer alvorlig når helsepersonell gjør feil enn når vi andre tabber oss ut på en eller annen måte.

Det gjøres personlige feil, men det er primært systemet som må bære hovedansvaret for feil. Derfor er det svært alvorlig når kritikk mot systemet eller meldinger om enkelthendelser møtes med sanksjoner mot den som sier ifra.

Åpenhet er løsningen, ikke problemet.

Les også: Uten pårørende kollapser Helse-Norge

Antall klager øker – kan være et sunnhetstegn

Tørre tall og fakta fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser at de i 2024 behandlet 5464 saker om erstatning for det pasienter og pårørende mener er feilbehandling i helsetjenesten.

3952 saker fikk avslag, 512 fikk medhold.

I 2024 mottok Statens helsetilsyn 2113 meldinger om alvorlige hendelser i helsetjenesten. I 2014 var antall meldinger 414.

Det betyr ikke nødvendigvis at det gjøres mer feil nå enn før. Det kan være et sunnhetstegn, og kan tyde på større åpenhet rundt feil ved sykehusene – og kanskje også at helsetjenesten lærer av sine feil og har bedre systemer nå enn før.

Det er i så fall bra, men rapporten fra Ukom som offentliggjøres i dag, tyder ikke på at helsetjenesten kan friskmeldes.

Det avdekkes nok en gang en ukultur som ikke kan ikke fortsette. Aller mest av hensyn til pasientene, men også av hensyn til leger, sykepleiere og andre som hver eneste dag strekker seg langt og lengre enn langt for at du og jeg skal få trygg og forsvarlig medisinsk behandling og pleie når vi trenger det.

De jobber hver dag hardt for å tilby helsetjenester av høy faglig kvalitet. De fortjener ros og anerkjennelse for jobben de gjør. Takket være dem har vi en svært god offentlig helsetjeneste i Norge.

Pasienter og pårørende kan generelt sett føle seg helt trygge.

Les også: Et dårlig forslag for hele helsetjenesten

Plikt kan ikke settes til side av frykt

Helsepersonell må bli lyttet til når de sier ifra om forhold de mener bør varsles om. Dessuten har helsepersonell faktisk en plikt til å melde om feil og uheldige hendelser.

Den plikten kan ikke settes til side av frykt for negative konsekvenser fra ledelsen.

Rapporten er også tydelig på det ikke er enkelt å være leder i helsesektoren. Det er mange ledernivåer, og vesentlig informasjon når ikke fram dit beslutninger tas.

Ledere i helse- og omsorgstjenesten har langt flere ansatte under seg enn andre ledere i arbeidslivet. Undersøkelser viser at over halvparten av lederne har ansvar for 50 til 100 medarbeidere.

Det er ikke mulig å være en god personalleder for så mange. Jeg begriper ikke hvorfor ingen rydder opp i dette. Det kan ikke være vanskelig.

Et lederansvar å sørge for kvalitet

Uansett hvor vanskelig lederne må ha det, så er og blir det et lederansvar å sørge for kvalitet og for at tjenestene de tilbyr er i tråd med norsk lov.

Ikke minst er det et klart og tydelig lederansvar å ta bekymringsmeldinger fra ansatte på ytterste alvor. Og det er et lederansvar å skape en kultur for åpenhet til beste for både pasienter og ansatte.

Alt annet er uansvarlig.

Det er faktisk også et lederansvar å sette foten ned når ressursene ikke står i samsvar med oppgavene.

Her kan du lese mer av Anne Hafstad

Lojaliteten må være hos pasientene

Det krever mot å si ifra.

De som gjør det, har loven i ryggen.

Blir de ikke hørt etter å ha sagt ifra til egen ledelse, tillitsvalgte og i de kanaler hvor slikt normalt skal meldes, er ikke taushet løsningen.

Alle dere som mener at det går på helsa løs for pasientene, må aldri bli tause.

Dere må rope høyt om uheldige hendelser og mulige feil, og om konsekvensene av mangel på kvalifisert personell, dårlig organisering og ledelse.

Deres lojalitet må ligge hos pasientene, ikke hos ledelsen.