DET DU SPISER HVER DAG KAN INNEHOLDE DETTE GIFTIGE TUNGMETALLET

Usynlig, men likevel allestedsnærværende, bekymrer kadmium leger og helsemyndigheter. Dette giftige tungmetallet finnes i maten vi spiser hver dag.

Et kreftfremkallende metall gjemt i tallerkenene våre

Varslingen ble utløst i anledning Verdens miljødag 5. juni 2025 av de regionale fagforeningene for liberale leger (URML). I pressemeldingen, som ble formidlet av mediene Aufeminin , avslører de den bekymringsfulle forekomsten av kadmium i mange hverdagsmatvarer. Dette tungmetallet, som er klassifisert som kreftfremkallende av Det internasjonale byrået for kreftforskning (IARC), sies å infiltrere maten vår via jord, jordbruk, metallurgi osv., og ende opp i måltidene våre.

Kadmium er ikke fremmed for forskere. Koblingen til visse kreftformer – inkludert lunge-, prostata-, lever-, bukspyttkjertel- og nyrekreft – er godt dokumentert. Og effektene stopper ikke der: beinskjørhet, reproduksjonsproblemer, kronisk nyresvikt og osteoporose er også blant risikoene.

De mest berørte matvarene

En av de viktigste avsløringene i denne rapporten ligger i listen over matvarer der kadmiumkonsentrasjonene er mest bekymringsfulle. I motsetning til hva mange tror, er det ikke bare bearbeidede industriprodukter som er berørt. Faktisk er dette produkter som konsumeres daglig, og som noen ganger anses som sunne:

• Brød, bakverk og frokostblandinger
• Poteter, grønnsaker, inkludert de fra lokale kilder
• Søte og salte kjeks, frokostblandingbarer
• Krepsdyr og bløtdyr (spesielt: reker, østers, blåskjell, alger)
• Sjokolade
• Innmat

Tilstedeværelsen av kadmium i disse matvarene kommer hovedsakelig fra dyrking eller produksjon i forurenset jord, ofte på grunn av fosfatgjødsel rik på tungmetaller. Sjømatprodukter, derimot, påvirkes av vannforurensning og akkumulering i næringskjeden.

En bekymringsfull eksponering, spesielt for barn

ANSES (Frankrikes nasjonale byrå for mat, miljø og arbeidsmiljø) slo alarm allerede i 2023. De anslo den gang at 36 % av barn under 3 år overskred det tolerable daglige inntaket av kadmium gjennom kosten alene. Imidlertid er unge organismer spesielt følsomme for denne kroniske forurensningen.

De nyeste dataene bekrefter denne bekymringsfulle trenden. Studien som ble utført som en del av ESTEBAN-programmet (2014–2016) viser at gjennomsnittlig kadmiumeksponering nesten er doblet sammenlignet med ENNS-studien (2006–2007). Dette er 0,57 mot 0,29 μg/g kreatinin, en eksponering tre ganger høyere enn den som er observert i USA.

Et helseproblem ... men også et spørsmål om sosial likestilling

Dr. Meyvaert, koordinator for miljøhelsegruppen ved den nasjonale konferansen for URPS, fremhever en annen dimensjon av problemet: den sosiale ulikheten. «Matkvaliteten er et tegn på ulikheter», forklarer han. Fordi det ofte er de fattigste befolkningsgruppene som konsumerer den mest risikable maten, på grunn av den rimelige prisen og den utbredte distribusjonen.

Eksponering for kadmium blir dermed et folkehelseproblem, men også et tegn på maturettferdighet. Derfor er det behov for en respons som samtidig er helserelatert, politisk og pedagogisk.

Hva gjør myndighetene?

Stilt overfor legenes advarsel har Helsedepartementet reagert. 10. juni 2025 kunngjorde de innføringen av gratis kadmiumtesting, med refusjon på sykehus og deretter i samfunnsmedisinen, fra høsten 2025. Samtidig planlegger Landbruksdepartementet et dekret om bruk av fosfatgjødsel, som er kilden til en rekke forurensninger.

En nasjonal kampanje kalt Albane skal også lanseres. Den vil ha som mål å vurdere befolkningens eksponering for flere risikofylte stoffer – inkludert kadmium, plantevernmidler og bisfenoler – gjennom kosthold og daglige aktiviteter. Tilfeldige tester vil bli utført annethvert år på 3150 personer som er representative for den franske befolkningen.

Hva kan vi gjøre på daglig basis?

Selv om det fortsatt er vanskelig å unngå miljøeksponering for kadmium fullstendig, kan visse tiltak redusere risikoen:

• Varier matkildene for å unngå akkumulering fra ett enkelt produkt;
• Foretrekk produkter fra mindre industrialisert jord, når opprinnelsen er kjent;
• Unngå overbearbeidede produkter, som ofte er mer utsatt for forurensninger;
• Sjekk med offisielle plattformer, som RappelConso, som viser helsevarsler i sanntid.

Tilstedeværelsen av kadmium i hverdagsmatvarer burde ikke forårsake panikk, men det krever umiddelbar bevisstgjøring. Leger, forskere, institusjoner og innbyggere kan handle sammen. For utover tallene er det våre spisevaner som står på spill, og spesielt helsen til de mest sårbare. Årvåkenhet begynner ofte med informasjon – og denne informasjonen er nå i alles hender.

2025-06-15T20:06:30Z